søndag 10. mai 2015

Jazz på 1920 tallet i USA.


Folk flest forbandt ikke "jazz" bare med musikk i 1919. "Jazz" dekket alt som var vilt og nytt og moderne, særlig forbundet med dans og ulåter. "Jazzdansen" ble lansert i Skandinavia i 1919,

I 1917 ble den første plateinnspillingen med Original Dixieland Jazz Band utgitt i USA. Det er lett å bli fascinert av spørsmål om hvordan foregikk det som nå heter kommunikasjonen av jazz-impulsene og hvilke impulser som først ble transportert over Atlanteren. Reisevirksomhet, tilgang på radio og datidens fonogrammer var meget begrenset og sterkt farget av sosial status.

Den typiske jazzbandbesetning på 20-tallet var blitt 1-2 saksofoner, fiolin, piano, banjo og trommer.

I jazz er det improvisasjonen står sentralt.
Mange store musikere kunne ikke spille etter noter, så alt gikk på gehør.
I de tidligste stilarter ble grunnrytmen kraftig markert.
Jazz var et improvisasjons preget musikksjanger, der sangen ble laget på fremføringen. Lagde nye melodier og det var alltid en endring til fremførelsen.


Midt på 20-tallet utviklet jazz-orkesterne seg til å bli en del større - særlig i New York. Det ble flere eksemplarer av samme instrument, og dette førte til at man etter hvert ble nødt til å benytte nedskrevne arrangementer. Dette gjorde at musikken forandret seg fra å være helt bygd på improvisasjon til å ble mer gjennomarbeidet på forhånd. Improvisasjonen hadde allikevel en stor plass i musikken, men da bare på noen steder i arrangementet

Louis Daniel Armstrong


Født 4 agust 1901 i New Orleans.
Louis vokste opp i fattigstrøkene i New Orleans. Faren forlot familien mens Louis var liten, og moren overlot oppdragelsen av Louis og hans søster Beatrice til sin egen mor.
Louis lærte seg å spille kornett. Han likte å følge etter musikkorpsene som marsjerte gjennom byens gater, og plukket opp musikalske innflytelser overalt. Etterhvert fikk han jobber som musiker på elvebåtene og i tvilsomme konsertlokaler. Sitt første faste engasjement fikk han som tenåring i orkesteret Fate Marable.

I 1919 fikk han jobb som kornettist i Kid Orys jazzband. Tre år seinere fikk han sjansen til å reise til Chicago som var blitt jazzens hovedstad, da han fikk engasjement i Joe «King» Olivers Creole Jazz Band. Oliver som lenge hadde hjulpet den unge trompetisten, lot ham ta mange solopartier, og Armstrong utviklet raskt en egen stil. Det var i denne perioden Armstrong fikk gjøre sine første plateinnspillinger

Armstrong er en av tidenes mest berømte jazzmusikere, med betydelig ansvar for jazzens utvikling fra lokal dansemusikk i New Orleans til verdensomspennende kunstform. Han ble kjent under kjælenavnet «Satchmo» (kort for satchelmouth), på grunn av sitt brede smil.

lytteeksempel: 


Jazz og den kalde krigen

Den Kalde krigen og jazz

Den kalde krigen er en betegnelse på den spenningstilstand som oppstod mellom USA og Sovjetunionen senere mellom øst og vest, etter den annen verdenskrig. Jernteppet..
Som øst og vest tyskland var skilt (berlinmuren) Sovjetunionen og USA, som var stormaktene under den kalde krigen kom med trusler mot hverandre. Også utsagn om at de kunne overleve atomkrig. Rustet seg opp mot atomkrig med bomberom. Folk fikk opplæring med å ta på gassmasker.
Sovjetunionen valgte blant annet å forby jazzmusikk, fordi de trodde den var amerikansk. Om de hørte på jazz musikk kunne det gi problemer. Det var vanskelig å få tak i jazzplater, men oppfinnsomme fans lagde piratkopier på resirkulert røntgenfilmer. Knokler som de kalles.
Når dagens amerikanske jazzmusikere inntar jazzfestivalene, handler det mest om musikk.
Men på 1950-tallet var amerikanske jazzmusikere en del av et storpolitisk prosjekt.
Fra å ha blitt betraktet som underholdning eller subkultur blir de svarte jazzmusikerne politiske aktører

På denne tiden hadde ikke jazzen noe framstående rolle i det amerikanske ambassadørprogrammet. Jazzen ble oppfattet som kunst mange steder i Europa, mens i USA ble det betraktet som underholdning. Men det amerikanske utenriksdepartementet anerkjente jazzen som kunstform etterhvert.Svarte jazzmusikerne opptrådte som representanter for USA i resten verden, skulle skape et demokratisk bilde av USA

Dizzy Gillespie nektet for eksempel å spille en konsert i Karachi i Pakistan før dørene ble åpnet for barna som ikke hadde råd til å komme inn. Han var kommet for å utveksle musikk og holdninger med folket. Derfor tok han en bunke billetter og gikk ut og delte dem ut til de vanlige menneskene som ikke var blitt invitert. På den måten fikk den amerikanske regjeringen litt mer demokrati enn de opprinnelig hadde ønsket seg.

Lytteeksempel: