Swing
som musikksjanger må sees på som en avart av jazzen som dominerte
USAs musikkmiljø hele 1920-tallet. Den tidlige swingen blir spesielt
kalt for swing jazz på grunn av dens nære beslektelse. Store
jazzensambler med både strykere og blåsere var de som spilte den
mest populære musikken på 1920-tallet, men det var tydelig at noe
var i endring.
Grunnfundamentet
for swing som sjanger ble, akkurat som den gamle jazzen, skapt av
afro-amerikanere i USA og denne musikkstilen kom til å få en så
sterk innflytelse på USA at tidsrommet der swing var på høyden for
alltid vil bli husket som swingepoken i amerikansk musikkhistorie,
akkurat slik jazzen fikk sin egen epoke tiåret før. Swing som
sjanger distanserte seg fra sin inspirasjonskilde ved at den kuttet
ut strykeinstrumenter og heller retter fokuset mot
blåserinstrumentene som ga musikken en hardere stil. Swingen lot
også melodiinstrumenter få større rom for improvisering i
komposisjonene, samt holdt et høyt og frenetisk tempo. Swingen ble
derfor oppfattet som vågal og litt sjokkerende av publikum. Swingen
kan også sies å ha vært den mest prominente av de to sjangerne når
det gjaldt å utvikle og definere storbandsjangeren.
Swing
var uheldig med tidspunktet å slå igjennom på som musikksjanger,
ettersom den store depresjonen kom som et resultat av et av verdens
største børskrakk, noe som førte til at mange nattklubber og andre
slike steder mer eller mindre gikk konkurs. Til tross for harde kår
ville ikke swingen gi opp, og i 1935 sies det at swingen fikk sitt
gjennombrudd da klarinettisten Benny Goodman opptrådde på Palomar
Ballroom, en dansehall i Los Angeles som på den tiden ble anerkjent
som vestkystens største dansehall. Publikummet så definitivt ut til
å like den nye og spennende musikkformen, og denne konserten førte
til at swing og dens avarter kom til å definere USAs musikksamfunn i
et helt tiår. Det er en grunn til at Benny Goodman kalles The King
of Swing.... En annen Benny, nemlig Benny Moten fikk også føle
publikums interesse der han under en opptreden i Philadelphia måtte
spille syv encores før publikum hadde fått nok. Slik galskap har
man alltid sett når en ny sjanger har tatt over hegemoniet til de
gamle sjangrene og denne swing-perioden var så vidt begynt.
Sjekk også ut Bennie Moten - Jack The Bellboy på spotify!
Swing
var en mye løsere sjanger, der man var friere til å improvisere
innad i melodien enn det man var før. Dette førte til at strykere,
som var mer avhengig av noter, mer eller mindre forsvant som en
standard del av et storband. Det ble mye mer fokus på rytmeseksjonen
og enda større fokus på blåserrekka til storbandet. Strykere og
vokalister kunne være vanlige i swingen, spesielt i swingmusikk fra
senere tiår, men det kom helt an på arrangementet, og som regel var
det ikke de som fikk improvisere. Den vanligste formen for swing
startet med at en solist improviserte mens alle de andre støttet ham
opp med rytme eller melodi. I løpet av arrangementet var det vanlig
at solister på andre instrumenter overtok improvisasjonen ettersom
sangen fortsatte, eventuelt kunne flere solister improvisere samtidig
hvis det var rom for det.
Det raske tempoet og fengende
blåserarrangementene inviterte lytterne til å danse. Og de fleste
forbinder gjerne ordet swing med en danseform heller enn en
musikksjanger, men man glemmer ofte at swing ikke er en dans, men en
mengde forskjellige danser, der den mest kjente ble kalt for Lindy
Hop, en pardans som har blitt danset helt siden 1927, mens den
tidligste formen for swing-dans ikke hadde noe som helst med
musikksjangeren swing å gjøre, ettersom The Texas Tommy Swing
fantes allerede i 1910. Flere og flere swingdanser dukket opp med
sine særegenheter avhengig av geografisk beliggenhet, for eksempel
var swingdansen annerledes i Seattle enn i Chicago. Det ble også
danset swing under andre verdenskrig, og kanskje mest
bemerkelsesverdig ble det danset masse swing i Tyskland. Nazistene
mislikte sterkt swing-musikk på grunn av tekstenes budskap om friere
kjærlighet og seksualitet. Nazipartiets motvilje mot swingmusikken
skapte en ganske ukjent motstandsbevegelse innad i Tyskland, nemlig
Swingjugend.
Denne gruppen ble dannet av tyske
ungdommer som hadde forelsket seg i swingkulturen og som ellers
gjorde narr av ungdommene i Hitlerjugend ved å kalle opp bevegelsen
sin etter dem. Swingjugend hadde til og med parodiert slagordet til
nazistene og brukte å hilse på hverandre ved å si «Swing Heil.»
Andre verdenskrig ble en slags brems
for swingmusikken. Mange musikere ble sendt ut i militæret og
økonomien ble trangere, noe som gjorde det vanskelig å få råd til
å turnere og spre musikken til de riktige stedene. Mot slutten av
40-tallet forandret publikums interesse seg, men swingens død som
musikksjanger kan også ses som en effekt av at swingbandene ble
komprimerte etter andre verdenskrig og dette førte selvsagt til et
sterkt endret lydbilde, noe som igjen førte til at musikken ikke
lenger hørtes ut som swing, men mer slik vi i dag kjenner Rythm and
Blues og Bebop.
Senere skulle også rock´n´roll
komme, en sjanger som til tider kunne være så lik swingen selv at
man fortsatt kunne danse swing til musikken.
Låtene som ble allmennkjente under
jazzen og deretter swingens era ble gjerne skrevet ned og samlet på
for så å bli benyttet av andre musikere som lagde sine egne
varianter av låtene. Et viktig eksempel på dette er The Great
Songbook, populært kalt bare Songbook, som inneholdt mange
standardiserte slagere som fremdeles blir benyttet i dag. Disse pop-
eller jazzstandardene tok over for storbandmusikken og croonerne, som
man kaller de mannlige sangerne som covret standardlåtene, og førte
til et større fokus på vokalprestasjoner enn det instrumentale fra
publikum. Vokalister som Frank Sinatra, Dean Martin og Ella
Fitzgerald som tidligere hadde vært vokalister i storband eller i
det minste sunget swing fikk nå være midtpunktet etterhvert som
vokalen ble mer og mer prioritert i populærmusikk, mens
storbandmusikken mer eller mindre forsvant.
Tross dens korte gullalder har swingen
vært en viktig inspirator for mange av de sjangerne vi lytter til i
dag og har blitt et slags historisk veiskille fra den gamle til den
nye musikken. Derfor vil swingen for alltid bli husket, i hjertet og
hodet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar