Civil Right Movement

CIVIL RIGHTS MOVEMENT

Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)

Var en politisk bevegelse i USA, som hovedsakelig arbeida med å skaffa USA's svarte befolkning lik borgerrettigheter som kvite, og fjerna rasistisk diskriminering mot svarte amerikanara. (Datta gjaldt ink, å kunne stemma ved valg)

Framveksten av Black Power-bevegelsen, (som var ikkevoldsideologi.), varte frå 1966-1975. dette utvida målane til borgerettighetsbevegelsen til å omfatte etnisk, verdighet, økonomisk og politisk selvforsynthet, og frihet frå undertrykkelse av hvite amerikanere.

Det var mange ikke-voldelige-aksjoner og sivil ulydighet som førte til krisesituasjoner mellom aktivister og myndighetene. Afroamerikanerene møtte mange urettferdigheter og føderale, statlige og lokale myndigheter, forretninger og samfunn måtte ofte svare øyeblikkelig på disse situasjonene som framheva dette. Det var mange protester/sivil ulydighet, innkludert aksjoner som boikott.

Eksempel:

Bussboikotten i Montgomery (1955-1956)

som var en politisk og sosial protest-aksjon mot raseskillelovene i den offentlige transporten i Montgomery, Alabama. Rosa Park startet dette når hun nektet å gi frå seg setet sitt til en hvit mann som mente at han hadde rett på ''det svarte-setet'' siden den hvite delen var full. Hun var lei av å bli behandlet som en annenrangsborger, hun ble senere arrestert for å ikkje ha adlydet bussjåføren ved å gi fra seg setet.

Andre ikke-voldelige-aksjoner og politiske demostrasjoner var f.eks marsjene frå Selma til Montgomery.

Det ble i løpet av denne fasen av borgerrettighetsbevegelsen, mange kjente lovgivende landevinninger

som:

-vedtaket om loven om borgerrettigheter av 1964, som forbød diskriminering basert på Rase, hudfarge,religion eller nasjonal opprinnelse, i ansettelseprosesser og offentlige bekvemmeligheter, som ''transport, skole, osv...)

-Loven om rettighet til deltakelse i politiske valg av 1965, som gjennopprettet og beskyttet rettigheten til å stemme

-Loven om immigrasjon og nasjonalitet av 1965, som oppheva da nasjonale kvotesystemet som vart innført i USA på 1920-tallet.

-Loven om borgerettigheter av 1968, som forbød diskriminering ved salg eller leie av hus eller leiligheter. Og kalt ''fair housing act''

i sørstatene i USA fekk no afroamerikanerene muligheten til å delta i politikken, og over heile USA vart unge mennesker inspirert til politisk deltakelse og handling.

Bakgrunn:

Det var et omstridt valg i 1876, som resulterte i slutten på rekonstruksjonstiden, som gjor at kvite i sørstatane fekk politisk kontroll over regionen etter økende trusla og vold i valgene. Dei tok systematisk fratakelse av stemmeretten til afroamerikanara frå 1890-1908, og datta vedvarte fram til lovena for nasjonale borgerettighetane vart vedtatt midten av 1960-tallet. I meir enn 60 år fekk ikkje afroamerikanara velga representanta som kunne representera deiras interesser i kongressen eller hos lokale myndgheta. Det demokratiske parti hadde iløpet av denne tiden heilt dominert av kvite mennesker, fått kontroll over Sørstatane. Det republikanske parti/Lincolns parti, hadde vert det partiet som dei fleste svarte tilhørte, hadde blitt mykje mindre, nesten ubetydelige når svarte stemma vart undertrykt. I begynnelsen av 1900-tallet var bortimot alle valgte politikere i sørstatane demokrater.

Det vart innført av kvite demokrater ved lovtak , raseskille.

Vold og brutalitet mot svarte økte, og åpenlys rasisme og diskriminering vart godkjent av myndighetene, som oppsto i tiden etter rekronstruksjonstiden, dette vart kalt ''Jim Crow-systemet''

dette gikk ut på at dei påbydde at alle offentlige områder der kvite og svarte kunne ferdes skulle holdast adskilt. Dette gjaldt sykehus,skoler, offentlig transport, resturanter og hoteller. Dette vart intakt fram til tidlig 1950-tall.

Karakteristisk for denne perioden var:

-Raseskille

-Fratatt stemmerett

-Eksploatering (økende økonomisk undertrykkelse, eksploatering og utnyttelse av latinamerikanere, svarte og asiatere, fratakelse av økonomiske muligheter, og diskriminering ved ansettelse og i arbeid.)

-Vold

hovedhendelsen:

''Brown mot skolestyret''

våren 1951, året det største opprøret vart født blandt svarte studenter i referanse til delstaten Virginias utdanningssystem. Skolen var rasedelt og studentene var klar for å bekjempe to ting, overbefolkede klasserom og uegnede forhold på skolen, dette var de svært lei av og besluttet å ta saken i egne hender. Oppførselen frå svarte i sørstatene var uventet og upassende da dei kvite hadde bestemte oppfatninga av kordan dei svarte skulle oppføre seg, underdannige. NAACAP hadde forsøkt å få elevane t å ikkje gjennomføre protesten mot ''Jim Crow-lovene om raseskille på skulane. Men elevene trakk seg ikkje og da slo NAACAP seg sammen med dei i deiras kamp. Da vart ein av dei fem største sakane som bygde opp t da so vart kjent som ''Brown mot skolesystemet''

det blei beordret av høyesteretten at raseskille skulle fases ut over tid. Den 18.Mai 1954, vart Greensboro den første byen i sørstatene som offentlig annonserte at de ville følge høyesterettens besluttning.

- Opphevelsen av raseskille i Little Rock, 1957

• Sit-ins,1960
• Freedom Rides,1961
• Marsjen mot Washington, 1963
  hvor Martin Luther King hadde sin berømte tale ''I have a dream''