Samtidsmusikk / Sanntidsmusikk

Samtidsmusikk / Sanntidsmusikk

Fordi samtidsmusikk og improvisert musikk kan høyres ut som ”det same” ved første lytting, dersom ein manglar bakgrunnskunnskap.

KVA ER SAMTIDSMUSIKK??

Korleis skal eg kunne presentere eit musikalsk stykke når eg ikkje veit på kva musikalsk grunnlag stykket er skapt? Har det noko å seie om stilen er ny for mine øyre, når eg lyttar, eller tel mi oppleving og tolking like mykje som nokon som kjenner musikkstilen godt, både historisk og når det kjem til kor stor grad vedkomande har lytta til denne typen musikk? Og kor mykje spelar interesse for musikken inn? Vil det vere ei positiv eller ei negativ oppleving, vil det snu frå positivt eller negativt eller omvendt blablabla forhåndsdømming/forventning osb.

- Kva er samtidsmusikk?

Opprinneleg vart omgrepet samtidsmusikk brukt om den modernistiske musikken frå forrige hundreår. Modernistane ville sprengje grensene innan musikken. Dette gjorde dei gjerne ved å sprenge flygler i lufta. (notert?)

Ei samanlikning er korleis Picasso og andre målarar braut reglane for perspektiv og klassiske former i streben etter stadig nye kunstnariske uttrykk. Eller korleis du prøver å finne noko som mor di synes er enda meir irriterande enn Satyricon.

I dag vert samtidsmusikk brukt om improvisert og eksperimentell musikk og avantgardejazz – kort sagt nesten alle formar for musikk som du ikkje finner på Platekompaniet.

Dessutan er stykka gjerne på rundt eit kvarter, som er omtrent så lenge ein orkar å høyre på ein gnagar som vert køyrt gjennom en kjøkkenmaskin.

- Kvifor høyres samtidsmusikk ut som eit ekorn som vert køyrt gjennom ein hurtigmiksar?

Ei forklaring kjem frå Paul Hindemith (tysk komponist og multi-instrumentalist), som sa noko slikt som at all musikk er meiningslaus støy for øyrer som ikkje er mottakelege. Samtidsmusikk er vanskelegere å lytte til enn Mozart-menuettar, og det kan trengst trening før øyret ditt høyrer nyansar og strukturer i musikken. Dette betyr at dersom du ikkje er van med å høyre på samtidsmusikk, vert det lett til at musikken høyres ut for deg som Satyricon-platene dine høres ut for mor di.

Ei anna forklaring kan vere at komponisten har skrive eit stykke der ekorn og hurtigmiksarar vert brukt som instrumenter.

(Av Didrik Schjerven Søderlind, ballade.no)

Klassisk musikk er den musikken som har hatt kraft til å overleve sin eigen æra, sin eigen tidsepoke, uansett form, stil og innhald. Så betegnelsen klassisk forutsetter at genren under vurdering kan knytast stilmessig eller idiomatisk til ein eller eit fåtal historiske tidsepokar. Men det inneber også at den på et eller anna plan fortsatt må utøvast, må være relevant for vår samtid, den må gi noko til nokon også i dag. Om ikkje, hadde den ikkje overlevd. Om ikkje, hadde den ikkje vært klassisk.

Klassisk musikk er derfor død, men den lever. Dette kan synes som eit paradoks, men er det ikkje. Klassisk musikk er nødvendigvis eit avslutta kapittel i forhold til stilistisk utvikling. Den er ikkje lenger en del av kunstens utviklingsfront, av dens avantgarde. Det medfører også at den potensielle genre-betegnelsen må være en tilstrekkelig homogen stilbetegnelse, at musikken må være kjenneteiknet ved stilistiske og estetiske kjennemerker som er felles for de musikkformene som faller under denne betegnelsen. Sen-barokk, wiener-klassisme, romantikk, neo-klassisisme.

(Frå Jazznytt, 2011)

BOYL

Rolf Wallin, Det Norske Kammerorkester, Oslo Filharmoniske orkester og Oslo Sinfonietta, 1995.
(Er det då framleis samtid? 20 år gamalt?)

Komponisten fortel sjølv om Boyl:

"Alchemy is known as the grandfather of modern chemistry, but the philosophical aspects of it was perhaps even more important. The chaotic massa confusa, excavated from the mountain, has to undergo a long process in which it is repeatedly dissolved (boiled) and coagulated, and from this the prima materia emanates, the raw material for making gold. Carl Gustav Jung was very occupied with the archetypal aspects of alchemy, and was struck by the similarities between opus magnum and the psychoanalytical process. In the latter, the massa confusa of the subconscious is the prime instrument for reaching mental completeness.

In my music, the massa confusa is number material emanating from a so-called "fractal" mathematical function. The function is relatively simple, but it generates fascinating and surprisingly "organical" patterns when repeated a large number of times. The main issue of "Boyl" is the interaction between the liquid, cold and yielding principle of kvikksølv, and the solid, burning, and dominant principle of svovel. In the piece, mercury is alone on the scene for a long time before sulphur enters. During the piece, the two principles interchange their qualities, and, finally, they melt together.

  

Komposisjonen er streng og disposisjonen ryddig til å vere musikk kategorisert som samtidssjanger. Kanskje eit ode til korleis vår eksistens, som nokre gonger tynger oss, også kan by på augneblink av stor venleik- med sin ubegrensa kapasitet for fornying gjennom det som kan verke som tilfeldig.

(Overraskingsmoment, første gong gjort av Haydn i symfoni nr 94.  Berre at det er hakket meir overraskande her, ei evt. oppbygging som ein jo kan ane i nr. 94, er ikkje å spore i Boyl. Det er som eit skot i natta."

Sanntidsmusikk

Eit begrep eg meiner eg kanskje har funne opp om ein type musikk som har eksistert lenge, heil-improvisert musikk innanfor den stadig ekspanderande genren jazz, som vert utøvd live utan førebuing musikarane seg i mellom. Musikken vert til i sanntid. Vanskeleg, av og til umogeleg å transkribere med det klassiske notesystemet, dersom nokon skulle finne på å prøve seg på det etter at musikken er skapt.

GRENSER

Sidsel Endresen, vokal

Stian Westerhus , gitar, effektpedalar, klemmer, bue

https://www.youtube.com/watch?v=4oRMMSK0Yd0

Samtidsmusikk handlar om grenser, ja, men partitur og musikkteori spelar ein svært stor rolle når det er snakk om komposisjonar med mange musikarar, ofte eit heilt symfoniorkester. I sanntidsmusikk handlar det om kommunikasjon mellom utøvarar, intuisjon, lytting til musikken som vert til DER OG DÅ i si reinaste form. Eit papir eller nokon andre sin plan for lenge sidan har ingenting med augneblinken å gjere. SAMSTUNDES, det trengs ikkje akkurat lite bakgrunn innanfor instrumentet sitt og musisering med andre.

Tanja Orning, cello i Stavanger symfonien. Slutta, og snudde celloen opp-ned. Putta papir mellom strengane. Er det då plutseleg samtidsmusikk? Jazz? Impro? Performance? https://www.youtube.com/watch?v=KJD0qkBOjGo

Kristoffer Lo, tuba, popband.  Demonterer tuba og andre horn, tek av munnstykket, bles der det går an å blåse.https://www.youtube.com/watch?v=E4XK4GJ0GcE

Martin Taxt, også tuba: Samtid eller sanntid? Held ein tone i 11 minutt v hjelp av sirkelpust. Mogeleg å notere, også intensitet og dynamikk innanfor den tonen, men blåtonane og overtonane som oppstår? Stemninga? Intensjonen, der og då? (Fann ikkje video/lytteeksempel dessverre!)

Å kjenne instrumentet sitt godt, langt utover tradisjonell bruk.

Samtidsmusikk: Utfordre notesystemet og musikarar. Kan oppførast fleire gonger, meir eller mindre likt.

Sanntidsmusikk: Utfordre instrumentet, nærast umogeleg å transkribere, spes vokal.

Utdrag frå intervju med Sidsel Endresen:

- Var det planlagt, at du skulle reise deg, for å fortelle musikerne dine at «nå er showet over»?

– Nei, på ingen måte. Jeg var rett og slett maroder i ryggen, og da ble det sånn.

- Hva slags planer hadde dere i forkant av konserten?

– Ingen.

- Konferansier Hammerø formante 10 minutters fotomulighet; han kunne ikke si for eksempel «tre låter» – for det kunne hende det ble bare én låt …?

– Riktig. Denne konserten kunne like gjerne kommet til å bli bestående av 40 miniatyrer.

Hvordan man kan skape musikk på denne måten? Sidsel Endresen snakker om «erfarings-basert disiplin», «mengdetrening», «form», «struktur», «brudd», «rollefunksjon».

– Alle jeg jobber sammen med arbeider på denne måten.

(…)

– Ja … Men sammenhengen er … Med Stian (Westerhus) blir det oftere noe mer melodisk. Noen ganger ser vi på hverandre, og tenker likt: «Dette er jo nesten en låt!»

- Men forholder du deg til det faktum at Stian for eksempel legger en g-moll-akkord?

– Nei, sånn tenker jeg ikke i det hele tatt. Stian har sin signatur, men vi tenker aldri i den typen harmoniske retninger.

- Jeg liker kaos – det fins ingen vanntette skott mellom musikkformene.

Samtid: Tanke og filosofi bak. Grenser I form av notasjon.

Sanntid: Der og då, kjem an på "dagsform."

Stor forskjell på improvisert og notert, sjølv om resultatet kan høyrast likt ut.

Fyll ut sjølv nedanfor det du tenkjer:

Når ein lyttar til samtid:

Når ein lyttar til sanntid: