tirsdag 28. april 2015

Tre viktige syttitalls-sjangre

HARD ROCK
Hardrock er en sjanger som ikke overraskende stammer direkte fra 60-tallsrocken. Veldig tydelige forskjeller er bruken av mer aggressiv, råere vokal enn tidligere rock, samt at gitarene får en stadig mer fremtredende rolle i musikken, med mer distortion blant annet. Dette er en sjanger som på en måte er veldig definerende for 70-tallet, tiåret der denne musikken var mest populær. På 80-tallet kommer det nemlig så mange forskjellige varianter av rock og metal at du knapt klarer å sjangerbestemme noe som helst lenger, og på 90-tallet var alle disse store stadion-bandene slukt av grunge, indie og britpop.

Allerede på midten av 60-tallet kan man høre at lyden av hardrock begynner å etablere seg, spesielt hos band som The Who og bluesartister som Cream og Jimi Hendrix, alle bandene kjennetegnes av gitaristenes soloer og bluesaktige rytmer. Det er uansett ikke før Led Zeppelin og Black Sabbath entrer musikkhistorien at vi får den distinkte og harde sounden som vi kjenner som hardrock i dag. Disse to vil for alltid bli husket som pionerene. Rolling Stones og The Who fulgte etter med sin egen versjon av hardrocken og en mengde andre nye band som Deep Purple, AC/DC og Thin Lizzy ble med på hardrock-bølgen som dominerte 70-tallets rockemusikk.

80-tallet, derimot, er starten på slutten for den originale hardrocken. Led Zeppelin og Black Sabbath er oppløst og det eneste bandet som til en viss grad viderefører arven fra 70-tallet er AC/DC. Hardrock er nå blitt et tre med mange grener som springer ut av det, og på de grenene står det glamrock, heavy metal, thrash metal, synth rock etcetera etcetera. Slik ble hardrock til en rekke forskjellige rockesjangre som skapte et enormt mangfold i rockemusikken som fulgte.



FUNK
En annen sjanger som fikk sin spede begynnelse på 60-tallet og som ble voldsomt populær utover på 70-tallet var funken, en veldig rytmisk musikk som la mindre vekt på harmonikk og melodikk og mer vekt på trommene og basslinjene, gjerne med bassgangen som det viktigste med låtene. Funk skiller seg også ut fra RnB og Soul ved at de tar i bruk flere og mer kompliserte akkorder, som maj7’ere og niere.

James Brown kan regnes som den første artisten som spilte funkmusikk, han skilte seg ut fra all annen rytmisk musikk med en sound som var typisk ham, han hadde nemlig alltid tungt slag på eneren. Dette høres ikke ut som en revolusjonerende endring i musikken men det ble oppfattet som veldig nytt og spennende på den tiden, og James Brown har siden den gang fått litt av æren for at funk ble så stort som det ble.

Funk var uansett mest populært på 70-tallet med flere forskjellige artister som fikk masse radiotid, blant andre Stevie Wonder, Kool & The Gang og Sly and the Family Stone, men sjangeren måtte også krige med den ekstremt populære sjangeren disco om spilletiden, disse to var jo de to mest dansbare sjangrene på 70-tallet og de sjangrene afroamerikanerne som regel holdt seg innenfor. Dessverre tok også den originale funken farvel med musikkhistorien på 80-tallet da også denne sjangeren ble splittet opp i mange forskjellige undersjangre, blant annet funk rock der det største bandet, Red Hot Chili Peppers er kjent for de fleste her.



PUNK
Punk, den yngste sjangeren vi presenterer i dag, blir først identifisert som punk i 1976, da ble begrepet brukt for å beskrive The Ramones, Sex Pistols, Patti Smith og andre band og artister som spilte samme type musikk og vips ble punk rock en egen sjanger. Punk kjennetegnes med korte, kjappe låter med enkel instrumentering, politiske tekster og mildt sagt spesielle vokalprestasjoner. Sjangeren var populær i flere land i verden men det tok helt av i Storbritannia der punk ble mer enn sosial bevegelse enn en musikksjanger. Ungdom i Storbritannia som var lei av monarkiet og Margaret Thatcher, som hatet alt og alle.

Det eneste bandet vi egentlig trenger å dra fram for å illustrere punken er Sex Pistols. Et band som kunne irritere på seg hvem som helst, til og med sine egne fans. De var på nippet til å starte opprør hver gang de spilte en konsert. Frontmann Johnny Rotten pleide å annonsere følgende kraftsalve til publikum: «Dere hater kanskje oss men vi hater dere enda mer!»


En slik sjanger kan dessverre ikke overleve over lengre tid og en krangel mellom Sex Pistols-gitaristen Steve Jones og tv-profilen Bill Grundy på direktesendt tv der Steve Jones skal ha slengt noen obskøniteter sendte sjokkbølger over hele BBC. Etter dette ble det stadig vanskeligere å være Sex Pistols, de ble ikke spilt på radio og platebutikker ville ikke reklamere for dem. Likevel, når de først slapp sitt eneste album, Never Mind the Bollocks, Heres the Sex Pistols gikk det rett på førsteplass på listene. Etter dette døde punken, mye på grunn av at hardcore-punk tok over mesteparten av publikummet. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar