Leo Ornstein og Charles Ives.

Ettersom ej he om klassisk musikk i usa ifra 1900 til
1920 tenkte ej å snakke om to av dei størte
komponistane og verka dei skreiv på den tida.

på slutten av 1800 tallet og
i starten på 1900 tallet va den klassiske musikken
som blei spillt
karakterisert som å være i den sein romantiske stilen.

på dinne tida begynte fleire komponista å eksprimentere
med å bruke uvanlige rytme og uvanlige harmoniske
virkemiddel.

fleire komponista rundt om i verden
slutta å skrive i den romantiske
stilen og gikk over til å skrive i ei ny
musikalsk retning som blir kallt modernismen.

nokken av dei første komponistane som vise modernistiske
preg e blant anna: han richard strauss,
han gustav mahler og igor stravinsky.

i usa va der også nokken komponista som påvirka
klassisk musikk.

en komponist som levde på dinne tida i usa,
va han Charles Edward Ives.
Han Charles Ives blir sett på som en av dei første
amerikanske komponistane som he fått annerkjennelse
rundt om i verden. etter å ha hørt faren hass
som va korpsleder sitt korps marsjere ned gata
mens ett anna korps marsjerte litt lengre borte
blei han veldig inspirert i polytonalitet og polyrytme.

ettersom faren hass va veldig åpen for eksperimentering
med musikk teori støtta han han veldig.
han va også veldig glad i cluster chords og
skreiv nokken stykke med kvart tone tonalitet.

EKSEMPEL: Charles ives - three quarter-tone pieces
0.30
https://www.youtube.com/watch?v=izFgt2tZ0Oc

han blei ikkje nokke populær i si levetid men fikk
stor annerkjennelse etter sin død.

-------------------------

En anna artist va han Leo Ornstein.
Etter å ha vokst opp i ukraina og å ha gått på
musikk konservatorium i moskva.
for å flykte ifra antisemitisk og nationalistisk hat
flytta familien hass til usa i 1906 der dei bosatte
sej i new york.

han va veldig glad i å bryke cluster chords også,
og brukte mykje dissonanse i stykka sine.
mange kallte stykka has futuristisk og han sa sjøl
om ett av sine tidligste stykke:

"ej tvilte på min egen
sinnstilstand aller først. ej spurte mej sjøl ka ej
hadde lagd, ej hadde aldri opplevd nokke lignende før."

den andre konserten han spillte bråkte publikum så masse
og heiv så masse opp på scena att han ikkje kunne høre
pianoet han spillte på engang.

ei lita stund etter det spillte han for publikum som va
større enn det mange hadde sett. og mange folk va
nysjerrige på ka det va han holdt på med.

EKSEMPEL: Leo Ornstein - A La Chinoise Op.39
https://www.youtube.com/watch?v=yNuDjt9wnxE

Erik Vinje