Jazz i Norge, 1920-tallet

JAZZ-NORGE, 1920-TALLET

På 1920-tallet var det den amerikanske jazzen og revy-underholdningsmusikk som regjerte.
Begrepet Jazz dukket opp for første gang i Norge rundt 1919. Ut i fra de få innspillinger av Jazzen som finnes fra denne tiden, tyder mye på at jazzbegrepet var mer generelt knyttet til en slags rytmisk dansemusikk enn til det vi i dag forbinder med tradjazz.
Tradjazz står enkelt for tradisjonell jazz, som var populær i Storbritannia og Australia på 1940-50 tallet. Grunnen til at det allikevel ble kalt jazz på 20-tallet er fordi det er ulike meninger om begrepet tradjazz. Det syntes å være et godt navn, men mange er uenige da de hevder at jazz er en folkemusikktradisjon likt med andre musikkstiler, mens andre igjen hevder at jazz bryter med tradisjonell musikk, derfor vil det også sies at tradjazz navnet er motsigelig.

Oslo Original Jazzband gjør plateinnspilling i 1925, og dette er første gang ordet Jazz nevnes på en plateetikett i Norge, selv om innspillingene minner lite om Jazz.
Eksempler for dansemusikken i begynnelsen av 1920-årene var det norske jazzorkestret Synco Ramblers, og Sixpence jazzband. Dessverre finnes det ingen lydopptak av disse. I hvertfall ikke på nettet.
Det var ikke uten problemer heller. Det norske publikum foretrakk helst de utenlandske plateinnspillingene.

For å fortelle om revyunderholdningen på 1920-tallet er man nødt til å nevne Chat Noir. Chat Noir ble i 1912 etablert som et kabaretteater av sangeren Bokken Lasson og skribenten Vilhelm Dybwad. Idéen bak Chat Noir er en inspirasjon fra den gang Lasson reiste rundt i Europa, der han bl.a. besøkte kabareten i Paris Le Chat Noir. Den første revyen kom allerede i 1913, med tittelen «1913», men det var ikke før på 1920-tallet at visesanger og revyartist Victor Bernau, som da overtok ledelsen, sørgde for at Chat Noir ble et fast revyteater.
Revymodellen som vi kjenner til har opprinnelse fra den franske 1800-talls revyen i Frankrike, med inspirasjon fra den litterære kabareten, som da ble vist på Chat Noir. Det som kjennetegner en revy er sammensettingen av ulike numre. Det kan være numre som sketsj, monolog, stand-up eller musikaler. En annen ting er at numrene ofte tar for seg aktuelle temaer. Siden 1920-tallet og frem til TV-en var revy den viktigste arenaen for norske komikere, og vi finner også mange komikere fra i dag som «startet» sin karriere på en revy, da i form av skolerevy.