Rap og rase

Rapping, eller rap(engelsk for «snakke (fort)») er en betegnelse på en måte å bruke vokal på som inneholder tekster som rimer og framføres på en bestemt rytmisk måte. Rap regnes gjerne som et av de «fire elementene» av hip-hopkulturen, og rap-musikk brukes ofte synonymt med hip-hop-musikk, selv om rapping også blir brukt innen en rekke forskjellige musikkgenre, som foreksempel nu metal, og hip-hop-musikk trenger heller ikke å inneholde rap. Selv om rapping i stil skiller seg fra spoken word, regnes ofte vokalist/poeter som Gil Scott-Heron og tilogmed Bob Dylan som proto-rappere.

Hiphop, er en kulturell retning som har opprinnelse i svarte og latino ungdomsmiljøer i New York, spesielt bestemt The Bronx. Denne typen musikk kom på 1970-tallet, med fokus på utøvelse av kunstneriske uttrykk ute på gata i det offentlige rom, ofte i en konkurransepreget og selvhevdende form, Som Rap-battle.

Hiphop-bevegelsen oppstod på midten av 1970-tallet da nabolags- eller gatefester, et alternativ til de eksklusive diskoklubbene som var en vanlig ting i New York. Festene ble ofte ledsaget av musikk spilt av dj'er som isolerte og repeterte de mest intense rytme-bruddstykkene (såkalte breaks) av funk og diskoklubbene, og electronica-låter for å skape stemning blant publikum

Uttrykket «hiphop» brukes ofte synonymt med «hiphop-musikk», opprinnelig kalt «b-beat» og senere også «rap» eller «rap-musikk». Skaperen av denne musikkformen er den Jamaica-fødte DJ KOOL HERCS. Han lagde ''Breakbeats'' under spillinger på gratise gatefester (Også kalt Block parties) Som en helhetlig kulturell og sosial bevegelse er det Afrika Bambaataa som regnes som grunnleggeren av hiphop. Det var han som definerte de fire grunnelementene: DJ-ing, Mc-ing (rapping), Graffiti og Breakdance, i tillegg kom det femte elementet som er kunnskap. KRS-One som er en annen rapper, har lagt til beatboxing, gate-klesmote, gatespråk og gate-entreprenørskap på listen over hiphopens elementer. Uttrykkene «b-boy» og «b-girl» blir brukt om en ungdom som «lever» og uttrykker hiphop i stil og holdning, dog opprinnelig kun om break-dansere.

Årene fra slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet regnes som «the golden age» (den gylne tiden) for den kommersielle hiphop-musikken, da den forandret store deler av populærmusikken og populærkulturen over hele verden. Mens den tidlige hiphop-bevegelsen i utgangspunktet var uttalt anti-vold og anti-rusmidler, har hiphop-artister også vært opptatt av å beskrive virkeligheten i fattige urbane, ofte svarte, strøk. Mye hiphop har senere blitt kritisert for å være både sexistisk, rasistisk og volds- og dopforherligende, og for bruk av banning og annet «stygt språk». Musikalsk har denne dobbeltheten gjerne kommet til uttrykk i kategoriseringen mellom såkalt concious- og gangster-rap. Mens hiphop-musikken er det de fleste forbinder med hiphop, er hiphop-graffitien og break-dansen på hver sin side blitt vel så allmenne fenomener, til den grad at de i dag nærmest forstås synonymt med henholdsvis grafitti og club-dans generelt.

Rapping, er en måte å bruke vokal på som inneholder tekster som rimer og framføres på en bestemt rytmisk måte. Rap har ofte en musikalsk bakgrunn av sampling, scratching og mixing.

En form for rap er freestyling, hvor utøveren improviserer teksten, ofte «inspirert» av foregående handlinger av de tilstedeværende, og enda oftere ved "dissing" av motstanderen. Dette foregår ofte som «freestyle battles».

KRS-ONE sa: rap is something to do, hiphop is something you live.