Indie Rock er vel en av de sjangrene dere kjenner
best til og som har overlevd over lengre tid, men som i det siste kanskje har
blitt et litt for stort begrep, som omfatter for mye musikk og som dessuten er
misledende. Sjangeren startet som en motkultur til den populære musikken men
den dag i dag har mange indie-artister opplevd popularitet på høyde med
popstjernene i dag. På 80-tallet var det overhodet ikke tilfelle, for
indie-musikken starter her som en motvekt til den svært voksende populariteten
av synth-basert musikk med gitarbasert pop med røtter tilbake til 60-tallet.
Selve indie-begrepet kommer av at mange av disse bandene slapp musikk på sine
egne plateselskaper, eventuelt veldig små. Nå for tiden kan det diskuteres om
begrepet indie er dekkende når halvparten av dagens indie-band er signert av de
store selskapene. Uansett, indie startet egentlig når begrepet college rock ble
brukt om musikken som ble spilt på studentradioer rundt om kring på USAs utdanningsinstitusjoner.
Studentradioer har alltid vært kjent for å spille musikk som ligger utenfor
hitlistene og dette var også tilfelle på 80-tallet. Et av bandene som fikk
gjennombruddet sitt på studentradio var selveste R.E.M, med bandets første singel,
Radio Free Europe.
En spesiell single på grunn av at det muligens er den
første singelen som blir kategorisert under indie-fanen og den første singelen
utgitt på et uavhengig plateselskap og som senere føyk inn på billboard-lista,
dog ikke særlig langt opp, mest sannsynlig er det også singelen som førte til
at folk hadde tro på at man kunne slå igjennom utenfor de mainstreame
radiostasjonene. R.E.M skrev senere under en avtale med et større plateselskap
som mente at singelen burde jobbes litt på for deretter å slippe den på nytt,
det var altså denne versjonen som kom inn på billboard-lista. Bandet selv
mislikte den nye versjonen, gitaristen Peter Buck knuste kopien han fikk og
hengte restene opp som veggpryd. Dette er kanskje det første eksempelet på det
hipsterene kaller sell-out.
Dette var i den ukompliserte og oversiktlige
begynnelsen der indie-musikk bare var indie-musikk og at det ikke fantes flere
titalls forskjellige avarter som beskrev musikalske forskjeller som egentlig
ikke var så store men som alle andre sjangre blir det fort mange avkom. En av
de første og største undersjangrene er Shoegaze. En sjanger som rett og slett
har navnet sitt fordi bandene innenfor den sjangeren kjennetegnes ved at
medlemmene ikke interagerer med publikummet men heller titter ned på bakken,
eller skoene sine som begrepet hinter til. En annen forklaring på den
innadvendte måten å framføre på er den tunge bruken av gitarpedaler og effekter
som gjør at medlemmene som regel konsentrer seg mer om det enn å underholde publikum
med utenommusikalske fanterier. Shoegaze kjennetegnes først og fremst med en
vegg av lyd, der bråkete gitarer fyller mesteparten av lydbildet, et triks
shoegaze-band ofte brukte var å la to rytmegitarer med full distortion skrudd
på spille samtidig. Det fantes gitarriff men de var aldri hovedfokuset i
sangene. Vokalen er også et kapittel for seg selv på grunn av den nesten litt
for avslappa måten å synge på, noe som gjør at de fleste tekster i
shoegaze-musikk er et stort slit å høre seg til. Det er ofte ekstremt vakre
melodier i sangene, du må bare høre veldig godt etter. Et av de mest ikoniske
shoegaze-band er My Bloody Valentine og forhåpentligvis vil denne snutten
bekrefte mine påstander om shoegaze.
Måten shoegaze-band opptrer på kan bli oppfattet som
en veldig arrogant måte å oppføre seg på men vokalisten i et av de største
shoegaze-bandene på 90-tallet, Ride, mente at de ikke ville bruke scenen som en
slags egotripp-plattform, slik de store bandene gjorde. De ville være et band
som opptrådde som normale mennesker og prøvde å gi signaler om at publikummet
også kunne gå opp på scenen og spille sanger selv om de kanskje ikke var like
karismatiske som Bono eller Michael Jackson. Låtskriveren og gitaristen i Ride
er for øvrig Andy Bell, som senere ble bassist i Oasis, men det han gjorde i
Ride er selvsagt mye kulere fordi det er shoegaze. Ride er også kjent for en av
de mest hardtslående trommeslagerne i britisk rock, Laurence Colbert som slo i
stykker skinnet på skarptrommene med jevne mellomrom. Dette bandet er for øvrig
på reunion-turne og skal til Øyafestivalen i sommer så det blir jævlig stas.
På 90-tallet begynner det å bli vanskelig å skille
mellom indie og kommersiell rockemusikk, grunge blir populært, pop punk blir
populært og britpop blir populært. Alle disse sjangerne skulle egentlig være
alternative rock, altså et alternativ til det mainstreame som disse stilartene
har blitt en del av. Indie måtte derfor skille seg ut så bandene som fortsatt
holdt seg tro til sine uavhengige røtter.
Noen av de som holdt seg trofaste til røttene var
band som Sonic Youth og Dinosaur Jr. og artister som PJ Harvey og Beck men et
av de kuleste band er jo uten tvil Pixies, et band som gjør hva enn de vil.
Black Francis, som vokalisten kaller seg, skrev sanger om aliens, incest og
vold i bibelen, med veldig flotte harmonier mellom ham og bassist Kim Deal.
Bandet hadde enormt god dynamikk der de kunne veksle fra det helt nedstrippa og
lavmælte til det massive med vrælende gitarer og brøl fra Francis. Et eksempel
på det sistnevnte får vi her.
På 2000-tallet er indie blitt mainstream. Indie er
blitt så mainstream at alternativ rock nesten aldri brukes som betegnelse
lenger, indie rock er den emneknaggen man bruker for å beskrive rock moderne
rock på 2000-tallet. The White Stripes, Arctic Monkeys,
The Strokes… Lista kan gå for evig med
alle nåtidens indie-band. Indie-band vinner grammys, spiller stadionkonserter
og topper hitlistene. Det er ikke lenger et alternativ til den populære
rockemusikken, det er den populære rockemusikken. Og nå som indie rock er blitt
såpass populært forventer man at også denne sjangerens popularitet skal dø ut,
akkurat som alle andre veldig populære sjangre til slutt har gått av moten.
Indie er kanskje sakte men sikkert på vei ut men
shoegaze har fått en liten oppsving på 2010-tallet, i senere tid har man kommet
på den interessante ideen å blande shoegaze og metal. Og det er vel slik alle
sjangere har blitt faset ut, ved at de blir blandet sammen med andre sjangre
for å skape noe nytt. Vi er vel alle spente på musikkens fremtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar